Helle-Norsk jente i London - Bøker

Blå sko og lykke


Dette er den syvende boken i serien til Alexander McCall Smith om Mma Ramotswe og Damenes Detektivbyrå nr. 1. Da Mma Ramotswe mistet faren sin arvet hun en hel masse kyr, som er det som blir sett på som formue nede i Botswana, hun brukte da en del av disse kyrene for å starte et eget firma, nemlig Damenes detektivbyrå nr. 1. Dette skjer jo da så klart i bok en, men historien fortsetter i bok etter bok. Det finnes nå 11 bøker av denne serien, men de tre siste har ikke kommet på norsk enda, men like greit å lese bøker på engelsk.

 Hvert fall, dette er ekstremt lettleste bøker, rett og slett bare en veldig fornøyelig god historie, hvor man får en titt inn i dagliglivet til alle karakterene i boken nede i Botswana. Jeg er faktisk på ferie når jeg leser disse bøkene, alt er så realistisk og godt beskrevet at jeg føler jeg er nede i Botswana med dem. De gir deg rett og slett et litt annet syn på livet. Veldig lærereike er de også. Men noen tenker sikkert, hvordan kan en skotte(faktisk) vite om livet i Botswana og skrive så realistisk om det, men han har nemlig bodd i Botswana en del av livet sitt. Og mange av problemene Mma Ramotswe møter på jobben er faktisk problemer Alexander møtte på mens han besøkte lokalbefolkningen. 

Så om du liker å reise til andre land, og trenger en lettlest bok, eller serie, så er denne serien virkelig å anbefale!



Øya ~ Victoria Hislop


Denne boken er grunnen til at jeg er på Kreta, og har kjørt over hele øya for å besøke Spinalonga og andre byer som er nevnt i boken. 

Dette er en rørende bok om fortiden til Kreta, om tiden da spedalskheten herjet, eller lepra som det også ble kalt. I boken følger vi flere folk, men i hovedsak en bestemt familie, men den går over lang tid, så hovedpersonen blir på en måte endret. For man følger barna, og barnebarna videre i historien. 

Veldig lettlest bok om hvordan livet til Kreterne var før i tiden, fra før andre verdenskrig frem til 60-tallet sånn ca. Både de friske menneskene, og de uheldige som fikk lepra og ble forvist til øya, Spinalonga, og måtte bo der. 

Jeg anbefaler virkelig denne boken, den er bare på 452 sider, å den er MÅ være veldig lettlest i og med at jeg klarte å lese den ut på 12 dager, mens jeg er på ferie. Og man har faktisk ikke mye tid til å lese når man er på ferie. 

Så anbefaler denne virkelig, til de som har lyst til å bare lese en koselig, rørende bok, om livet til mennesker, og få litt historie inn i hodet. Man lærer faktisk en del av den også. Og den får deg både til å le og smile og for de ekstra følsomme kanskje felle noen tårer. Den ga hvert fall meg gåsehud MANGE ganger, i 40gr stekende sol til og med.



hits Free advertising